![]() |
| Ryanair på Moss lufthavn Rygge januar 2013 📷 Nsaa/ wikimedia/ CC BY-SA 3.0 |
På ni år ble Rygge en utfordrer til både Gardermoen og Torp. Så forsvant ruteflyene. Ti år etter siste avgang står striden om avgifter, arbeidsvilkår og flyplassens framtid igjen.
Saken oppsummert
- Siste avgang fra Rygge gikk 29. oktober 2016. Den sivile virksomheten opphørte formelt 1. november, etter ni års drift.
- Ryanair begrunnet uttrekket med flypassasjeravgiften. Uten selskapets base mente flyplassledelsen at grunnlaget for lønnsom drift falt bort.
- Arbeidsrett og ansettelsesvilkår ble også en del av striden om nedleggelsen, blant annet gjennom Cocca-saken og Ryanair-sjefens senere uttalelser.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Lørdag kveld 29. oktober 2016 satte et Ryanairfly kursen fra Rygge mot Wrocław i Polen. Det var den siste avgangen fra en flyplass som få år tidligere håndterte nærmere to millioner passasjerer i året.
I terminalen samlet ansatte seg til gravøl. En arbeidsplass skulle avvikles, og Østfold mistet sin egen inngang til det europeiske rutekartet.
Den sivile virksomheten opphørte formelt 1. november. Da var det gått bare ni år siden de første passasjerene reiste fra den nye terminalen.
Fra nykommer til utfordrer
Den sivile lufthavnen åpnet i oktober 2007, og Norwegian bygget opp et tilbud med både innenriks- og utenlandsruter. Widerøe fløy til København, mens svenske City Airline startet en Stavangerrute i 2011. Danske DAT overtok senere Stavangerruten og satset også på Bergen og Trondheim.
Det store løftet kom med Ryanair. Selskapet startet flyginger høsten 2009 og etablerte deretter base på flyplassen.
For reisende i Østfold og Follo betydde det et bredt utvalg av direkteruter langt nærmere hjemmet enn Gardermoen. Rygge konkurrerte samtidig om passasjerer fra Oslo og med Torp på den andre siden av Oslofjorden.
I 2013 passerte rundt 1,89 millioner reisende gjennom flyplassen. To år senere var tallet om lag 1,64 millioner. Rygge var blitt en betydelig aktør, men også svært avhengig av ett flyselskap.
Avgiften som utløste bruddet
Flypassasjeravgiften ble innført 1. juni 2016, med en sats på 80 kroner per avreisende passasjer. Den kom etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Ryanair gjorde motstanden mot avgiften til hovedbegrunnelse for å avvikle basen på Rygge.
For flyplasselskapet var konsekvensen langt større enn at enkelte reisemål forsvant. Uten trafikken fra basen mente ledelsen at grunnlaget for lønnsom drift falt bort.
24. mai vedtok styret at den sivile driften skulle avvikles dersom Ryanair holdt fast ved uttrekket. Kort tid senere bekreftet flyselskapet at basen skulle stenges ved utgangen av oktober.
Dermed ble en nasjonal avgiftssak også en lokal arbeidsplasskrise. Rundt 400 mennesker arbeidet ved flyplassen, ifølge samtidige omtaler. Bare et mindretall var sikret ny jobb da siste avgang nærmet seg.
En mer sammensatt forklaring
Historien sluttet likevel ikke med avgiftsstriden. I februar 2018 trakk konsernsjef Michael O’Leary fram motstanden mot å bli påtvunget fagforeninger som begrunnelse for at Ryanair tidligere hadde stengt baser på blant annet Rygge og i Marseille.
Uttalelsen ble omtalt av NTB og flere norske medier. Den ga ny næring til diskusjonen om hva som egentlig lå bak beslutningen i 2016.
Fagforbundet Parat mente uttalelsen bekreftet at konflikten om arbeidsrett og ansettelsesvilkår var sentral. Forbundet støttet flyvertinnen Alessandra Cocca, som hadde base på Rygge og gikk til sak mot Ryanair etter at hun mistet jobben. Selskapet mente saken hørte hjemme i Irland, men norske domstoler slo fast at den kunne behandles i Norge og skulle avgjøres etter norsk rett.
Regjeringen viste på sin side til at den hadde stått imot presset om å fjerne avgiften.
Flypassasjeravgiften var altså den uttalte begrunnelsen da Ryanair varslet uttrekket. Selskapets senere forklaring gjør det vanskelig å beskrive nedleggelsen som et resultat av avgiften alene.
Rutene tok andre veier
Hele tilbudet ble heller ikke flyttet samlet til en annen flyplass.
Ryanair varslet at åtte ruter skulle overføres til Torp, mens London Stansted og Vilnius skulle flyttes til Gardermoen. Ytterligere 16 Ryggeruter ble tatt ut av selskapets norske program.
For Østfold var forskjellen merkbar: Selv når reisemålet fortsatt kunne nås direkte, startet reisen et annet sted.
Rygge fortsatte samtidig som militær flystasjon. Det var den sivile passasjerdriften som ble lagt ned, ikke all flyaktivitet.
I årene etterpå fulgte eierskifte og flere forsøk på å få ruteflyene tilbake. Jotunfjell Partners overtok flyplasselskapet i 2017, og en mulig gjenåpning ble diskutert med flyselskaper. Planene ga likevel ingen rask retur til ordinær rutetrafikk.
Da siste Ryanairavgang forlot rullebanen den oktoberkvelden, forsvant dermed mer enn en base. Østfold mistet et lokalt rutetilbud som hadde brukt ni år på å vokse fram.
Da Rygge stengte, tok rutene nye veier. I morgen ser vi nærmere på hvordan nedleggelsen endret flytilbudet på Østlandet.
.jpg)