.png) |
| Lange køer ved passkontroll etter innføring av EES-systemet 📷 illustrasjon osloairports.com |
Nye grensekontroller skaper kaos i Europa – derfor slipper Norge billigere unna.
Kort oppsummert
- Nytt EU-system for inn- og utreise skaper lange køer og flykaos ved flere store flyplasser.
- Biometrisk registrering tar lengre tid enn planlagt, noe som gir forsinkelser og tapte avganger.
- Norge slipper lettere unna på grunn av lavere trafikk og en mer gradvis innføring av systemet.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Det nye europeiske inn- og utreisesystemet, kjent som EES (Entry/Exit System), skulle gjøre grensekontrollen mer moderne og sikker. I stedet har det de siste ukene ført til lange køer, forsinkelser og passasjerer som mister fly på flere av Europas største flyplasser.
Bakgrunnen er at systemet først nå i slutten av april gikk over i full drift. Selv om flere land, inkludert Norge, tok det i bruk allerede høsten 2025, var det frem til nylig mulig med mer fleksibel bruk og tilpasninger. Da systemet ble obligatorisk over hele Schengen samtidig, traff det et luftfartssystem som allerede er presset – og det merkes.
EES innebærer at alle reisende fra land utenfor EU og Schengen må registreres med biometriske data, som fingeravtrykk og ansiktsbilde, første gang de passerer grensen. Dette tar i praksis lengre tid enn planlagt, særlig når mange skal gjennom samtidig. Flere steder rapporteres det om behandlingstid på flere minutter per passasjer, langt over det som var målet.
Kombinasjonen av nytt system, tekniske utfordringer og økende trafikk inn mot sommersesongen har skapt en krevende situasjon ved flere store knutepunkter. Flyplasser som Paris Charles de Gaulle, Amsterdam Schiphol og Brussel opplever perioder med køer på flere timer. Enkelte passasjerer har ikke rukket flyet sitt, og flyselskapene merker konsekvensene.
Lavprisselskapet Ryanair er blant dem som har reagert tydeligst. Selskapet har tatt til orde for å utsette eller midlertidig stanse systemet i sommermånedene, og peker på at dagens situasjon skaper unødvendige forstyrrelser i trafikken. Samtidig er det liten vilje fra EU-hold til å reversere en reform som har vært planlagt i flere år.
Mens utfordringene vokser ute i Europa, er situasjonen en annen i Norge. Ved Oslo lufthavn har man så langt unngått de samme problemene. Det skyldes flere forhold.
For det første er trafikkbildet annerledes. En stor andel av reisende ved norske flyplasser flyr innenlands eller innenfor Schengen, og berøres dermed ikke av EES i det hele tatt. I tillegg er volumet av interkontinentale og britiske passasjerer langt lavere enn ved de største europeiske hubene.
Samtidig har Norge hatt en mer gradvis innføring av systemet siden oktober i fjor. Det betyr at mange reisende allerede er registrert, og at både flyplass og grensemyndigheter har hatt bedre tid til å tilpasse seg. Dermed unngår man det «førstegangssjokket» som nå treffer flere av de store flyplassene på kontinentet.
En annen faktor er skala. Flyplasser som Paris og Amsterdam håndterer titalls millioner internasjonale passasjerer årlig, ofte med korte overgangstider mellom flyvninger. Når hver passasjer bruker lengre tid i kontrollen, forplanter det seg raskt til lange køer og forsinkelser. Ved Oslo lufthavn er trykket mindre, og systemet er derfor lettere å håndtere.
Likevel er det ingen garanti for at Norge forblir uberørt. Når trafikken øker ytterligere inn i sommersesongen, og flere førstegangsreisende fra tredjeland ankommer, kan også norske flyplasser merke økt belastning.
Foreløpig fremstår EES som et system med gode intensjoner, men med tydelige innkjøringsproblemer. For reisende betyr det én ting: ekstra god tid til passkontrollen – særlig på vei inn i Europa.
Les også
Norge tar i bruk nytt europeisk grensekontrollsystem
