.png) |
| Fly skal kunne endre høyde for å unngå vedvarende kondensstriper 📷 KI-generert illustrasjonsfoto |
Et nytt britisk forsøk skal bruke KI og værdata til å finne områder der vedvarende kondensstriper kan dannes. Fly kan bli sendt opptil 600 meter høyere eller lavere.
Saken oppsummert
- Britiske flygeledere skal teste om høydeendringer kan redusere dannelsen av vedvarende kondensstriper over Nord-Atlanteren.
- KI og værdata skal forutsi hvor forholdene ligger til rette for kondensstriper, mens flygelederne beholder kontrollen.
- Forsøkene gjennomføres vinteren 2026/27 og 2027/28, og skal også undersøke konsekvensene for drivstoffbruk og flytrafikk.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Fly over Nord-Atlanteren kan i vinter bli sendt litt høyere eller lavere enn normalt. Målet er å undersøke om små endringer i flyhøyden kan redusere dannelsen av vedvarende kondensstriper.
Det britiskledede forskningsprosjektet Operation Blue Skies skal bruke kunstig intelligens, værprognoser og satellittdata for å finne områder i atmosfæren der forholdene ligger til rette for slike kondensstriper.
Forsøket gjennomføres i Shanwick-luftrommet over den østlige delen av Nord-Atlanteren. Området håndteres av den britiske flysikringstjenesten NATS og er en av de viktigste luftkorridorene mellom Europa og Nord-Amerika.
Flygelederne beholder kontrollen
Selv om kunstig intelligens spiller en viktig rolle i prosjektet, skal KI ikke styre flyene eller bestemme høyden på egen hånd.
Modellene skal brukes til å forutsi hvor forholdene for vedvarende kondensstriper finnes. Informasjonen går deretter inn i den ordinære flygeledelsen, og eventuelle høydeendringer skal gis til pilotene gjennom de samme kanalene som brukes ved blant annet turbulens, annen trafikk eller vær.
NATS skal gjennomføre sikkerhetsvurderinger og sørge for opplæring av flygelederne før forsøkene starter.
Høydeendringene kan være på opptil rundt 2.000 fot, tilsvarende vel 600 meter.
To vintre med testing
Operation Blue Skies er et 30 måneder langt program til rundt fem millioner britiske pund (rundt 64 millioner kroner). Den britiske staten bidrar med 2,65 millioner pund (omlag 34 millioner kroner), mens Google blant annet stiller med KI-kompetanse, utviklingsarbeid og datakapasitet.
De operative forsøkene skal gjennomføres vinteren 2026/27 og vinteren 2027/28. NATS planlegger mellom 20 og 40 testdager hver vinter, hovedsakelig i perioder med lavere trafikktetthet.
Bakgrunnen for vintertestene er at modellberegninger peker på at en betydelig del av oppvarmingseffekten fra kondensstriper i Shanwick-området oppstår mellom november og februar.
Ifølge en fagfellevurdert studie som NATS viser til, står Shanwick-luftrommet for rundt fem prosent av den beregnede globale oppvarmingseffekten fra kondensstriper.
Iskrystaller høyt i atmosfæren
Kondensstriper oppstår når vanndamp fra flymotorenes eksos møter svært kald luft høyt i atmosfæren. Under de riktige forholdene fryser vanndampen til små iskrystaller og danner de karakteristiske hvite stripene bak flyet.
Mange slike striper forsvinner raskt. Andre kan bli liggende i flere timer og etter hvert spre seg utover og danne større skylag.
Met Office peker på at temperatur og luftfuktighet i flyhøyde er avgjørende. Forholdene kan variere betydelig selv mellom høyder som ligger relativt nær hverandre.
Det betyr at et fly i enkelte situasjoner kan produsere en vedvarende kondensstripe i én høyde, mens forholdene noen hundre meter høyere eller lavere ikke gir den samme effekten.
Kan gi økt drivstoffbruk
Å fly i en annen høyde enn den mest drivstoffeffektive kan samtidig øke drivstofforbruket. Det er derfor et av spørsmålene forskerne skal undersøke nøye.
Google gjennomførte tidligere et mindre forsøk sammen med American Airlines. På 70 testflygninger brukte pilotene KI-baserte prognoser til å styre unna områder hvor kondensstriper var ventet å dannes.
Google opplyste etter forsøket at antallet observerte kondensstriper ble redusert med 54 prosent. Flygningene som aktivt forsøkte å unngå dem brukte samtidig rundt to prosent mer drivstoff.
Google beregnet at økningen kunne bli rundt 0,3 prosent dersom metoden ble brukt på en hel flyflåte, fordi bare en mindre andel av flygningene ville trenge høydeendringer.
Tallene kommer fra Googles eget forsøk og kan ikke uten videre overføres til Operation Blue Skies. Det nye prosjektet skal nettopp undersøke hva som skjer når metoden flyttes fra enkelte testflygninger til et stort og trafikkert luftrom.
Resultatene skal kontrolleres
Google skal utvikle KI-modellene og bruke satellittbilder til å følge resultatene, mens Met Office utvikler nye prognoser for hvor vedvarende kondensstriper kan oppstå.
Imperial College London og University of Cambridge skal evaluere resultatene og bidra med uavhengig kontroll av den beregnede klimaeffekten.
Forskerne skal også undersøke hvordan høydeendringene påvirker flytrafikken, drivstofforbruket og den øvrige driften i luftrommet.
Først etter de to vintrene med testing skal prosjektet kunne gi et bedre svar på om slike høydeendringer er praktiske å gjennomføre i større skala.
