![]() |
| Å fly er en av de tryggeste transportformene som finnes 📷 illustrasjonsfoto |
Flyulykker er sjeldne, men når de først skjer får de stor oppmerksomhet. Ny global oversikt viser både hvor trygg luftfarten er – og hva som fortsatt kan gå galt.
annonse
Kort oppsummert
- Nesten 39 millioner flygninger ble gjennomført globalt i 2025, og luftfarten er fortsatt blant verdens tryggeste transportformer.
- Totalt ble det registrert 51 flyulykker i løpet av året, litt færre enn året før.
- Noen få alvorlige hendelser stod for størstedelen av dødsfallene og påvirket statistikken betydelig.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Verdens flyselskaper gjennomførte nesten 39 millioner flygninger i 2025. Den ferske sikkerhetsrapporten fra International Air Transport Association (IATA) viser at luftfarten fortsatt er en av de tryggeste transportformene som finnes, selv om noen få alvorlige ulykker satte sitt preg på statistikken.
Totalt ble det registrert 51 ulykker i 2025 blant 38,7 millioner flygninger. Det er færre enn de 54 ulykkene som ble registrert året før, men litt høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Den samlede ulykkesraten endte på 1,32 ulykker per million flygninger, en forbedring fra 1,42 i 2024. Statistisk sett tilsvarer det omtrent én ulykke for hver 760 000 flygning.
Til tross for at ulykkesraten gikk ned, økte antallet omkomne. I 2025 ble åtte flyulykker klassifisert som dødsulykker, mot sju året før. Samlet mistet 394 mennesker livet i ulykker om bord på fly, betydelig flere enn de 244 som ble registrert i 2024. Ifølge IATA skyldes mye av økningen et svært lite antall alvorlige hendelser. To ulykker alene stod for mer enn tre firedeler av alle omkomne i 2025: Air India Flight 171 og PSA Airlines Flight 5342.
– Å fly er den sikreste formen for langdistansetransport. Ulykker er ekstremt sjeldne, men hver hendelse minner oss om hvor viktig det er å fortsette arbeidet med globale standarder og samarbeid i bransjen.
Willie Walsh, generaldirektør IATA
Rapporten viser også at de fleste hendelser fortsatt skjer i de mest krevende fasene av flygningen, nemlig under avgang, landing eller på bakken. Hendelser som såkalte «tail strikes», der flyets hale berører rullebanen, problemer med landingsutstyret, avkjøringer fra rullebanen og skader under bakkehåndtering er blant de vanligste ulykkestypene. Samtidig trekker IATA frem en positiv utvikling: det ble i 2025 ikke registrert noen ulykker der flyet mistet kontrollen i luften, en hendelsestype som historisk har vært blant de mest dødelige.
Også forhold på flyplassene spiller en rolle for sikkerheten. Rundt 16 prosent av ulykkene i 2025 hadde en sammenheng med forhold ved flyplassinfrastruktur. Hindringer nær rullebaner, utilstrekkelig merking eller belysning, samt dårlig friksjon eller forurensning på rullebanen kan i noen tilfeller bidra til at hendelser får mer alvorlige konsekvenser enn de ellers ville hatt.
Sikkerhetsnivået varierer fortsatt mellom regionene i verden. Europa hadde i 2025 elleve registrerte ulykker, men ingen av dem førte til dødsfall. Nord-Amerika hadde flest hendelser med seksten ulykker, mens Afrika fortsatt hadde den høyeste ulykkesraten globalt, selv om nivået der faktisk ble lavere enn året før.
Rapporten peker også på en utvikling som i økende grad påvirker flytrafikken: konfliktsoner og militær aktivitet nær sivile flyruter. Slike situasjoner kan føre til omfattende omruting av flytrafikk og mer komplekse operasjoner. IATA mener derfor at myndigheter må være tydelige og raske med å stenge luftrom når risikoen øker, og sørge for god koordinering mellom sivile og militære myndigheter.
Ser man utviklingen over lengre tid, er sikkerheten i luftfarten likevel blitt betydelig bedre. For ti år siden skjedde det i gjennomsnitt én dødsulykke for hver 3,5 millioner flygninger. I dag er tallet én per 5,6 millioner flygninger. Målet for bransjen er likevel fortsatt det samme: at ingen ulykker og ingen dødsfall skal forekomme i det hele tatt.
Også forhold på flyplassene spiller en rolle for sikkerheten. Rundt 16 prosent av ulykkene i 2025 hadde en sammenheng med forhold ved flyplassinfrastruktur. Hindringer nær rullebaner, utilstrekkelig merking eller belysning, samt dårlig friksjon eller forurensning på rullebanen kan i noen tilfeller bidra til at hendelser får mer alvorlige konsekvenser enn de ellers ville hatt.
Sikkerhetsnivået varierer fortsatt mellom regionene i verden. Europa hadde i 2025 elleve registrerte ulykker, men ingen av dem førte til dødsfall. Nord-Amerika hadde flest hendelser med seksten ulykker, mens Afrika fortsatt hadde den høyeste ulykkesraten globalt, selv om nivået der faktisk ble lavere enn året før.
Rapporten peker også på en utvikling som i økende grad påvirker flytrafikken: konfliktsoner og militær aktivitet nær sivile flyruter. Slike situasjoner kan føre til omfattende omruting av flytrafikk og mer komplekse operasjoner. IATA mener derfor at myndigheter må være tydelige og raske med å stenge luftrom når risikoen øker, og sørge for god koordinering mellom sivile og militære myndigheter.
Ser man utviklingen over lengre tid, er sikkerheten i luftfarten likevel blitt betydelig bedre. For ti år siden skjedde det i gjennomsnitt én dødsulykke for hver 3,5 millioner flygninger. I dag er tallet én per 5,6 millioner flygninger. Målet for bransjen er likevel fortsatt det samme: at ingen ulykker og ingen dødsfall skal forekomme i det hele tatt.
.jpg)