.png) |
| EES har gitt lange køer ved flere europeiske flyplasser i sommer 📷 KI-generert illustrasjonsfoto |
Etter en sommer med lange passkøer og reisende som ikke har rukket neste fly, strammes EUs nye grensekontroll inn. Luftfartsbransjen frykter nye problemer.
Saken oppsummert
- EES har gjennom sommeren ført til lange grensekøer og tapte flyforbindelser ved flere europeiske flyplasser.
- Fra 6. september utløper ordningen som har gjort det mulig å lempe på biometriske kontroller når køene blir for lange.
- Flyplasser, flyselskaper og flere europeiske land ønsker fortsatt fleksibilitet dersom grensekontrollen igjen skaper store problemer.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Søndag utløper en viktig sikkerhetsventil i EUs nye grensekontrollsystem. Etter en sommer der enkelte flyplasser har kunnet lempe på de biometriske kontrollene når køene har blitt for lange, skal EES i utgangspunktet håndheves uten den samme fleksibiliteten.
Det skjer etter måneder med problemer ved flere europeiske flyplasser. Lange køer, tekniske utfordringer og for få ansatte i grensekontrollen har ført til forsinkelser og reisende som ikke har rukket neste fly.
Nå frykter flyplasser og flyselskaper at problemene kan blusse opp igjen.
Skulle gjøre grensekontrollen enklere
EES, eller Entry/Exit System, er EUs digitale system for registrering av reisende som passerer Schengen-områdets yttergrenser.
Norge tok systemet i bruk i oktober 2025, med Oslo lufthavn som første norske flyplass. Innføringen i Europa skjedde gradvis før systemet ble fullt rullet ut våren 2026.
EES erstatter den tradisjonelle stemplingen av pass. Reisende fra land utenfor EU og Schengen registreres digitalt med blant annet passopplysninger, ansiktsbilde og fingeravtrykk. Systemet registrerer også inn- og utreise og gjør det enklere å kontrollere regelen om maksimalt 90 dagers opphold i løpet av 180 dager.
Nordmenn omfattes normalt ikke av EES når de reiser innenfor Schengen. Systemet kan likevel ramme norske reisende dersom lange grensekøer fører til forsinkelser eller gjør at de ikke rekker neste fly.
Problemene kom raskt
Luftfartsbransjen advarte tidlig om at innføringen kunne skape problemer. I februar pekte ACI Europe, Airlines for Europe og IATA på for lav bemanning, tekniske utfordringer og mangelfulle automatiserte løsninger.
Da bruken av EES ble trappet opp i vår, kom køene.
Flere flyplasser meldte om ventetider på flere timer. Problemene ble særlig synlige på flyplasser med mye trafikk mellom Schengen og Storbritannia.
Ryanair trakk blant annet frem Tenerife Sør, Palma de Mallorca, Alicante, Málaga, Milano Bergamo, Kraków og Paris Beauvais som flyplasser med store utfordringer.
Sommeren ble den store testen
Problemene ble enda tydeligere da sommertrafikken satte inn. I juli advarte europeiske flyplasser og flyselskaper om ventetider på opptil fem timer i de mest belastede periodene.
Wizz Air rådet britiske passasjerer til å møte på flyplassen opptil tre timer før avgang, mens Ryanair ba om at deler av systemet ble satt på pause gjennom sommeren.
Ved Frankfurt nådde ventetiden i juli opptil 120 minutter, mot rundt 60 minutter året før. München registrerte opptil 60 minutter, mens Amsterdam hadde perioder med opptil to timers ventetid.
Flyselskaper har samtidig registrert en markant økning i antallet passasjerer som ikke rekker neste fly fordi de blir stående i grensekontrollen.
En sikkerhetsventil gjennom sommeren
At situasjonen ikke ble enda vanskeligere, skyldes blant annet at landene fikk mulighet til å lempe på EES-kontrollene når belastningen ble for stor.
Ved lange køer kunne deler av den biometriske registreringen midlertidig reduseres eller stanses. Registrering av fingeravtrykk kunne blant annet settes på pause.
Luftfartsbransjen mener denne fleksibiliteten har vært viktig for å holde køene under kontroll.
Søndag 6. september utløper perioden med særordningen.
Vil beholde fleksibiliteten
Flere europeiske land har bedt EU-kommisjonen om å forlenge muligheten til å gjøre unntak. Også IATA og flyplassbransjen ønsker at grensemyndighetene fortsatt skal kunne redusere kontrollene dersom køene blir for lange.
Bransjen støtter målet om en sikrere og mer moderne kontroll av Schengen-områdets yttergrenser. Uenigheten handler først og fremst om hva som skal skje når svært mange reisende møter grensekontrollen samtidig.
Flyplassene mener bemanningen må stå i forhold til trafikken, de automatiserte løsningene må fungere og myndighetene må kunne gripe inn før køene begynner å påvirke flytrafikken.
EU forsvarer systemet
EU-kommisjonen mener på sin side at EES i hovedsak fungerer etter hensikten.
Systemet har nå registrert rundt 180 millioner inn- og utreiser. Rundt 60.000 personer skal ha blitt nektet innreise, og mer enn 1.700 av disse skal ha vært registrert med sikkerhetsvarsler.
For EU viser tallene hvorfor systemet er viktig. EES skal både gi bedre kontroll over hvem som passerer Schengens yttergrenser og gjøre det enklere å oppdage personer som oppholder seg i området lenger enn tillatt.
Norge har sluppet lettere unna
Norske flyplasser har så langt opplevd langt mindre problemer enn flere store flyplasser på kontinentet.
En viktig årsak er trafikkbildet. Det aller meste av utenlandstrafikken ved norske flyplasser går til andre Schengen-land og omfattes derfor ikke av EES. Oslo lufthavn har også langt færre reisende som passerer Schengens yttergrense enn store knutepunkter som Amsterdam, Frankfurt og Paris.
Norge startet dessuten innføringen allerede i oktober i fjor. Det ga grensemyndighetene og Oslo lufthavn tid til å bygge erfaring før den store europeiske opptrappingen i vår.
For norske reisende ligger derfor den største risikoen fortsatt ute i Europa.
Sommerens største trafikktopper er riktignok over, men de grunnleggende utfordringene er ikke nødvendigvis løst. Dersom bemanningen fortsatt er for lav og tekniske problemer vedvarer, kan køene raskt vokse når mange reisende møter grensekontrollen samtidig.
Les også
Ber EU bremse nytt grensesystem
