.png) |
| Norsk kommersiell luftfart gikk gjennom hele fjoråret uten ulykker 📷 Avinor |
Norsk luftfart hadde historisk få ulykker i 2025. Kommersiell luftfart gikk gjennom året uten ulykker, men Luftfartstilsynet peker samtidig på nye utfordringer.
Kort oppsummert
- Norsk luftfart hadde historisk få ulykker i 2025, og kommersiell luftfart gikk gjennom året uten ulykker.
- Totalt ble det rapportert ti ulykker. Fem involverte droner, to mikrofly, to private motorfly og én et dansk fly brukt til fallskjermhopping.
- Luftfartstilsynet følger blant annet GPS-forstyrrelser, økt droneaktivitet og utviklingen knyttet til litiumbatterier om bord.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Norsk luftfart hadde et svært godt sikkerhetsår i 2025. Antallet ulykker var historisk lavt, og innen kommersiell luftfart ble det ikke registrert en eneste ulykke.
Det viser ferske tall fra Luftfartstilsynet, som nå har lagt frem sin årlige gjennomgang av sikkerheten i norsk luftfart. Rapporten bygger i hovedsak på ulykker og hendelser som ble rapportert gjennom 2025.
Totalt mottok Luftfartstilsynet rapport om ti ulykker. Fem av disse involverte droner, to mikrofly, to private motorfly og én et dansk fly som ble brukt til fallskjermhopping.
Ser man bort fra droner og mikrofly, ble det registrert to ulykker med norskregistrerte fly.
Den ene privatflyulykken fikk tragisk utfall. Under instruksjon i akroflyging fikk flyet motorbortfall og havarerte. Begge de to personene om bord omkom.
Kommersiell luftfart uten ulykker
For den kommersielle luftfarten var 2025 et godt år. Verken ruteflyging eller annen kommersiell flyging med fly hadde ulykker.
Også helikoptertrafikken peker seg positivt ut. Offshore helikopter hadde ingen ulykker i 2025 og har nå vært uten ulykker siden 2016. For innlands helikopter var dette tredje året på rad uten ulykker.
Flere hendelser blir rapportert
Samtidig fortsatte antallet rapporterte hendelser å øke. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det har blitt mindre trygt å fly.
En viktig årsak til økningen er at Luftfartstilsynet nå også mottar rapporter om farlig gods som blir oppdaget og tatt ut av innsjekket bagasje før den lastes om bord. Slike tilfeller sto for mer enn halvparten av alle rapportene i 2025.
Luftfartstilsynet understreker samtidig at mange rapporter ofte er et tegn på en moden sikkerhetskultur. Når hendelser og avvik meldes inn, gir det myndighetene og luftfartsbransjen mer kunnskap om hvor risikoen finnes og hvor forebyggende tiltak bør settes inn.
GPS-forstyrrelser er blitt «den nye normalen»
Selv om sikkerhetsnivået er høyt, peker rapporten på flere utviklingstrekk som myndighetene følger nøye.
Forstyrrelser i satellittbaserte navigasjonssystemer, såkalte GNSS-forstyrrelser, fortsatte å prege luftfarten i 2025. I nordlige deler av Norge beskriver Luftfartstilsynet situasjonen som en ny normal.
Samtidig blir luftrommet mer komplekst, spesielt nær bakken der stadig flere typer luftfart skal fungere side om side. Økende droneaktivitet er en del av dette bildet.
Følger litiumbatterier nøye
Et annet område som får økt oppmerksomhet, er farlig gods om bord i fly. Luftfartstilsynet peker blant annet på at passasjerer tar med stadig flere produkter som inneholder litiumbatterier.
Slike batterier finnes i alt fra mobiltelefoner og PC-er til powerbanker og en rekke andre elektroniske produkter. Dersom et batteri blir skadet eller overopphetet, kan det utvikle røyk eller begynne å brenne.
Foreløpig er ikke antallet slike hendelser spesielt stort i Luftfartstilsynets datagrunnlag, men utviklingen er stigende og blir fulgt videre.
Høyt sikkerhetsnivå
Det samlede bildet for 2025 er likevel klart: Sikkerhetsnivået i norsk luftfart er høyt, og den kommersielle luftfarten gikk gjennom året uten ulykker.
Samtidig viser rapporten hvordan risikobildet er i endring. GPS-forstyrrelser, flere droner i luftrommet og stadig flere batteridrevne produkter om bord er blant områdene som krever oppmerksomhet fremover.
For Luftfartstilsynet blir derfor rapportering av både små og store hendelser en viktig del av arbeidet med å oppdage utviklingstrekk tidlig – før de får utvikle seg til alvorlige sikkerhetsproblemer.
