.png) |
| Lange arbeidsdager og uregelmessige vakter kan svekke årvåkenheten 📷 OAP Photopool |
Nær én av fire piloter i en europeisk undersøkelse svarer at de flyr selv om utmattelse gjør dem uskikket til tjeneste. Også blant deltakere som flyr under norsk driftstillatelse, er problemet synlig.
Saken oppsummert
- 7.198 piloter fra 32 land deltok i en europeisk undersøkelse om utmattelse og rapportering.
- 24,2 prosent svarer at de vanligvis flyr videre uten å melde fra når de er for utmattet til tjeneste.
- Blant 113 deltakere som flyr under norsk driftstillatelse, svarer 23 det samme.
- 38,8 prosent oppgir at de vanligvis eller alltid manglet tilstrekkelig tid til å hente seg inn mellom tjenesteperiodene.
- Undersøkelsen bygger på frivillige, egenrapporterte svar og måler ikke ulykkesrisiko.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Mange piloter vegrer seg for å si fra når de ikke er i stand til å fly. Bekymring for reaksjoner fra ledelsen og lav tillit til rapporteringssystemene går igjen i en ny europeisk undersøkelse.
Luftfartskonsulentselskapet Baines Simmons har analysert svar fra 7.198 kapteiner og styrmenn fra 32 land, på oppdrag fra den europeiske pilotorganisasjonen European Cockpit Association (ECA).
Når de er for trøtte til å være skikket til tjeneste, svarer 24,2 prosent at de vanligvis lar være å melde fra og flyr likevel. 37,2 prosent melder seg uskikket på grunn av utmattelse, mens 16,8 prosent melder seg syke i stedet.
Norske svar viser samme utfordring
Blant 113 deltakere som flyr for selskaper med norsk driftstillatelse, svarer 23 at de vanligvis fortsetter uten å melde fra. Det tilsvarer 20,4 prosent.
Samtidig oppgir 70, eller 61,9 prosent, at de melder seg uskikket. Ni melder seg syke, mens resten velger andre svaralternativer.
Tallene følger selskapets driftstillatelse, uavhengig av pilotenes nasjonalitet og hvor de har base. Rapporten navngir ikke flyselskaper og gir ikke grunnlag for konklusjoner om enkeltoperatører.
Frykter reaksjoner
52 prosent av alle deltakerne oppgir at de i løpet av de siste tre månedene gjennomførte minst én flyging som de i ettertid mener de burde meldt seg uskikket til på grunn av tretthet.
Blant disse oppgir 46,9 prosent bekymring for negative reaksjoner fra ledelsen som en grunn til at de ikke sa fra. 44 prosent ønsket ikke å trekke oppmerksomhet mot seg selv.
Bare 11,9 prosent krysser av for at de har tillit til selskapets system for rapportering av utmattelse. 11,3 prosent oppgir at slike rapporter har ført til endringer i driften som bedrer sikkerheten.
ECA mener terskelen for å rapportere kan gjøre at problemer forblir usynlige for selskapene.
For lite tid til å hente seg inn
38,8 prosent svarer at de vanligvis eller alltid manglet tilstrekkelig tid til å hente seg inn mellom tjenesteperiodene de siste fire ukene.
Rapporten omtaler også mikrosøvn, med en andel på 76,8 prosent som oppgir minst én episode i perioden. Spørsmålet omfattet imidlertid også nikking med hodet og kamp for å holde øynene åpne. Tallet kan derfor ikke uten videre tolkes som at tre av fire faktisk sovnet.
Forlenget tjeneste skaper bekymring
Kapteiner kan ved uforutsette situasjoner forlenge flygetjenesten utover den ordinære maksimalgrensen. Ordningen kalles «commander’s discretion», og 38,3 prosent oppgir at de brukte den minst én gang de siste fire ukene.
69,1 prosent er i en eller annen grad bekymret for negative konsekvenser dersom de nekter en slik forlengelse. Andelen inkluderer dem som er litt bekymret. 44,3 prosent er moderat eller svært bekymret.
Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA understreker at ordningen skal være et unntak. Den skal ikke brukes rutinemessig for å få arbeidsplaner med for små marginer til å gå opp. Besetninger skal heller ikke presses til å fortsette når de er uskikket til tjeneste.
Kritiske til selskapenes håndtering
Blant deltakerne hos lavprisselskaper mener 60,2 prosent at risikoen knyttet til utmattelse håndteres dårlig eller stort sett dårlig. Hos selskaper som leier ut fly med besetning, er andelen 58,1 prosent.
Dette er pilotenes vurderinger av arbeidsgivernes håndtering, ikke en rangering av faktisk flysikkerhet.
EASA peker på at lange arbeidsdager, nattarbeid og uregelmessige vakter kan svekke årvåkenheten. Å overholde timegrensene er bare et utgangspunkt. Selskapene må også følge opp belastningen i den daglige driften og sørge for at besetningene kan si fra uten frykt for negative konsekvenser.
Bygger på pilotenes erfaringer
Undersøkelsen var åpen fra 4. august til 7. september i år. Deltakelsen var frivillig, og resultatene bygger på pilotenes egne erfaringer fra sommertrafikken.
Svarene kan ikke uten videre overføres til alle europeiske piloter. Undersøkelsen måler heller ikke ulykkesrisiko eller dokumenterer at tretthet har ført til bestemte hendelser.
