 |
| Borte om et år ? |
- Da skal det foreligge teknologi som gjør oss i stand til å skille for eksempel cola fra flytende sprengstoff, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Kvarum i Luftfartstilsynet.
Ifølge informasjonssjef Jo Kobro ved Gardermoen finnes det allerede teknologi som kan skille dette. Men til dags dato har han ikke sett teknologi som gjør det mulig å scanne væsken i det tempoet som vil være nødvendig for å unngå mye ekstra kø i sikkerhetskontrollene.
- Det er noe som vil komme, sier Kvarum i Luftfartstilsynet.
annonse
Hun forteller at alle flasker og beholdere som inneholder væske skal screenes på samme måte som håndbagasjen blir røntgenkontrollert i dag.
- Slikt utstyr blir kontinuerlig utviklet og testet i EU med tanke på å møte regelverket i 2013, forteller Kvarum.
- Det er i tilfelle noe vi vil ønske hjertelig velkommen til Gardermoen når det kommer, sier Jo Kobro, som på vegne av Gardermoen allerede i fjor ba Luftfartstilsynet om å få bli testflyplass for det nye systemet.
- Tullete tiltak
Forbudet mot å ta med flasker som inneholder mer enn 100 milliliter væske i håndbagasjen, og påbudet om å legge flaskene i plastposer med lås, ble innført på slutten av 2006.
Allerde i 2007 var daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete på banen og ba EU oppheve forbudet, fordi hun mente det var et tullete tiltak som hadde lite med sikkerhet å gjøre.
Selv etter drøye fem år er det mange passasjerer som ikke har klart å venne seg til reglene, og daglig beslaglegges både alkohol og kosmetikk i sikkerhetskontrollen på flyplassene.
- Hver eneste dag må mellom 1500 og 2500 personer gi fra seg noe til vaktene i sikkerhetskontrollen på Gardermoen, forteller Kobro.
Det dreier seg ofte om væsker i ulike varianter, som vannflasker, mineralvann, kosmetikk og alkohol.
- Men publikum har blitt litt flinkere. Før beslagla vi mellom 50 og 60 flasker med alkohol hver dag, og det siste året har det vært 35 til 40 flasker, sier han.
Om litt over et år skal ikke dette lenger være noe problemstilling.
VG skriver at EU har satt ned en arbeidsgruppe som ser på utfordringene som må være løst innen 29. april 2013.
Ikke alle mener væskeforbudet er meningsløst. Anders Romarheim, som er forsker ved Institutt for forsvarsstudier, trakk det frem som ett av tre sikkerhetstiltak i kjølvannet av 11. september 2001 som har vært særlig viktige.