-->

4. august 2013

Det går alltid et fly...


Fly fra United Airlines, Air Berlin, Air Baltic og
Norwegian parkert på Oslo Lufthavn (Espen Solli/ OSL AS)
Flyselskapenes våte drøm er at det ikke skal være nødvendig å se på rutetabellen, men bare møte opp på Gardermoen og vente på neste avgang. Som med bussen.







- Vi har vært med på et eventyr, og det er langt fra slutt, sier bransjefolk. Utviklingen bare siden hovedflyplassen på Fornebu slukket lysene til i dag er formidabel: Fra 61 direkteruter i 1998 til 134 i 2013.
annonse



En kombinasjon av god privatøkonomi, et finmasket nett av nye direkteruter og priskutt på billetter har endret våre liv, skriver Aftenposten. Familien reiser ofte på mer enn én ferietur til utlandet i året, og mor og far bevilger seg gjerne et par-tre ovale weekendturer til en av de mange kontinentale storbyene i tillegg.

Lavere billettpriser har gjort at det ikke lenger er penger det står på, men tid. Folks reiselyst bremses i dag ofte av mangel på tilgjengelige fridager og røde tall på kalenderen.

Direkterutene gjør reisen kjappere enn før. Mens nesten enhver utenlandsreise før krevde en obligatorisk mellomlanding i København, er den omveien så å si historie.

Norwegian
Forklaringen på de mange nye direkterutene kan synes enkel: Som følge av etableringen av lavprisselskapet Norwegian, var en viktig del av selve forretningsideen å satse på flere direkteruter ut fra Norge. Men Norwegian har ikke æren alene, de har trigget SAS til også å satse på flere direkteruter. Dessuten har fremveksten av flere lavprisselskaper i Europa og høye reisetall i Norge lokket flere til å satse på oss. Ungarske WizzAir er et slikt eksempel, med tunge ruter fra b.la Torp og inn i Øst-Europa.

Kortferier populært
Alle de nye og rimelige flymulighetene har gjort at korte ferier er den ferieformen som øker mest. Få sperrer lenger øynene opp over kolleger som forteller om sin ovale weekend i Hongkong, eller som har lagt bak seg en liten tur til Santiago. En kjapp tur til Madrid, Berlin eller Roma er så dagligdags at det nesten ikke er verdt å nevne.

Blasert?
Har all denne reisingen gjort oss pompøse og blaserte, er den voldsomme reiseaktiviteten nå blitt så høy at opplevelsene rett og slett er i ferd med å bli kjedelige?

- Ja, på en måte, mener Rolf Forsdahl. Reisebransjedirektøren i hovedorganisasjonen Virke har fulgt nordmenns endrede reisevaner og minner oss om at det også fins visse negative utslag av den norske utferdstrangen:

- Det som i utgangspunktet skulle være annerledes og et fristed i tiden, får noe hverdagslig over seg. Vi bestiller like lett og like uengasjert en langweekend i Dubai for at det skal være så kult å ha vært der, eller en spontan uke på Tenerife fordi vi er lei møkkaværet hjemme. Det like enkelt som vi kjøper ny hagehuske eller deltar i svigerforeldrenes gullbryllupsfeiring på det lokale hotellet.

- Og vår følelse for avstander blir sterkt redusert - det tar åtte timer med bil til Trondheim og like lenge med fly til New York. En av konsekvensene er at vi får problemer med den mentale forflytningen - den fysiske går så fort og så greit, sier Forsdahl.

Lærte oss å reise
Vi har lett for å glemme at det hverken var SAS eller Norwegian som lærte oss å reise, og som gjorde at nordmenn fikk råd til å ta sine første ustøe steg ut i det som da fortonte seg som den store verden. Dit kom vi for noen tiår siden takket være charterflyene, og fortsatt spiller Sydenbransjen en nøkkelrolle i nordmenns reisehverdag.

Likevel, den nye flyvirkeligheten har endret våre reisemønstre for alltid. Med jevne mellomrom utarbeider Avinor en reisevaneundersøkelse, og ferskeste utgave forteller at den store strømmen av nordmenn på reise fortsetter å gå til de kjære og kjente reisemålene i Spania, England, Frankrike og Italia.

Men endringer skjer. Da den nye ruteboomen slo inn over oss etter årtusenskiftet, betydde det ikke bare at vi kunne reise kjappere ned til kontinentet, den brakte oss også på direktevinger til steder vi knapt hadde hørt om før Bjørn Kjos og andre lavprisselskaper opprettet rute dit.

annonse


Oval weekend til Asia
Og mange strekker seg lenger, mye lenger. Det er ikke lenger oppsiktsvekkende å høre folk snakke norsk når du befinner deg på kirkegården til Evita Peron i Buenos Aires eller sitter og venter på T-banen i Los Angeles. Det har skjedd noe med nordmenns rekkevidde, og ikke minst i gruppen mennesker som flyindustrien karakteriserer som det grå gull. De norske pensjonistene står ifølge Transportøkonomisk Institutt nå for hver femte ferie- og fritidsreise med fly til utlandet.

Få i dette landet har like god innsikt i folks reiseaktivitet som Tove Voss. Hun driver reiseselskapet Escape Travel, og nestoren drar fort kjensel på trenden:

- Jeg satt på dekk sammen med et reisefølge av forholdsvis voksne nordmenn, vi var på båtreise på Mekong-elven i Laos. Disse menneskene fortalte om sine kompliserte og lange flyreiser rundt om på kloden og nye store reiseplaner med den aller største selvfølgelighet - som om de bare skulle ha tatt toget til Lillehammer.

Og hun kan bekrefte at nordmenn, ofte med god råd, er blitt litt bortskjemte fordi de har mulighet til å koste på seg høy standard:

- Det viser seg på pengebruken. Nordmenn betaler gjerne en hel del for store reiseopplevelser, og grensene flyttes. Vi er blitt mer bortskjemte, og vil bo godt og betaler det det koster.

Storforbrukere
Hos flygiganten Air France-KLM sitter Daniel Eggenberger som sjef for selskapets drift i Norge. Han vet at ikke alle reiser bare til Europa, og surfer også på vår appetitt på større reiseutfordringer:

- Nordmenn er storforbrukere av flyreiser, faktisk helt i toppen i Europa, smiler nederlenderen.

Hans selskap har sett dette lenge og er i dag et av de dominerende utenlandske selskapene, med ruter til Oslo, Sandefjord, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.

Og nordmenn stopper ikke i Amsterdam eller Paris, der selskapene har sine baser:

- Mange reiser langt, og på bagasjelappene til nordmennene står det ofte Bangkok, Rio de Janeiro, Santiago de Chile, New York eller San Francisco. Men mange av dere reiser også til litt mer uvanlige steder, som Toronto og Montreal i Canada, forteller Eggenberger.

Flere ruter til USA
I sjefsstolen på Oslo Lufthavn har Nic Nilsen sittet og sett luftfartseventyret bli virkelighet. Han har vært med på hele oppturen siden Gardermoen ble åpnet for snart 15 år siden.

- Jeg vil bli overrasket om vi i løpet av de par-tre neste årene ikke har fire-fem nye interkontinentale direkteruter å by på, sier han.

Etter at Europa-trafikken så å si har vokst seg ferdig, er det langrutene som har hans skarpeste fokus nå.

Rutetilbudet fra Gardermoen finner du i denne oversikten

- Vi ser jo også at langruter tilrekker seg reisende ikke bare fra Norge, men også fra Sverige og Danmark, selv om de to sistnevnte ennå er i relativt beskjedent omfang. Men nye langruter kan bedre OSLs posisjon som knutepunkt. Vi snakker med mange flyselskaper og har nye ruter til flere byer på vestkysten av USA, til Brasil og til Sør-Afrika i kikkerten, sier Nisen.

Billigst mulig
Med internett er leting etter gode flypriser nærmest blitt en ny folkesport. Men folks mulighet til selv å overvåke prisbildet har også slått tilbake på flyselskapene. Prisømfintligheten er meget stor: Bare noen kroners forskjell får folk til å rømme det dyreste selskapet for å satse feriepengene på det som har de rimeligste billettene. Om dette sier reisedirektør Rolf Forsdahl:

- De lave flyprisene har også gitt oss et feil bilde av de virkelige kostnadene ved det å fly. Det er OK å betale 2500 for de kule solbrillene, mens flybilletten til Nice, som akkurat nå koster 1500, oppfattes som dyr.

Topp 10
Oslo lufthavn, OSL AS, har laget en liste for Aftenposten over de mest populære reisemålene fra landets hovedflyplass, her er de ti destinasjonene som ligger på toppen:

  1. Stockholm
  2. København
  3. London
  4. Paris
  5. Amsterdam
  6. Berlin
  7. Nice
  8. New York
  9. Alicante
  10. Barcelona



www.osloairports.com | luftfart- og reiselivsnyheter | 2007 - 2024
Uten kommersiell tilknytning til Oslo og Torp lufthavner
Enkelte artikler er laget med hjelp av KI,
og etterarbeidet av redaksjonen
om oss   nettsidekart