Norwegian kutter i Altatilbudet (OSL AS) |
– Grunnet den potensielle flyseteavgiften må vi revurdere kapasiteten på enkelte ruter i Norge, og omdisponere denne kapasiteten til andre destinasjoner.
annonse
Dessverre har ruteprogrammet vårt på Oslo-Alta, som tidligere har hatt 3 daglige avganger på sommeren, blitt redusert til 2 daglige avganger. Vi vil fortløpende vurdere om det er rom for å sette inn igjen denne kapasiteten i fremtiden, men foreløpig går vi ned til 2 daglige avganger på Oslo-Alta, heter det i mailen som næringsforeningen har videresendt til Altaposten.
Næringsforeningen har tidligere kritisert den utskjelte avgiften. De mener vi nå ser konsekvensen av det foreningen har advart mot.
– Vi har forsøkt å synliggjøre overfor Norwegians ruteplanleggere hvorfor de ikke bør kutte i denne ruta, men de tenker kun økonomi og lønnsomhet, noe som ikke er vanskelig å forstå. Vi har tidligere fått varsel om mulige kutt som følge av denne avgiften, men synes det er trist at det nå blir en realitet, sier direktør Karianne Rygh Hjortdahl i ANF til Altaposten.
– Miljøavgift uten miljøeffekt
Tolker vi Norwegian riktig er det slett ikke ønskelig å kutte over Alta lufthavn, eller andre steder i Norge. Overfor Altaposten sier kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen følgende om avgiften:
– Det er uforsvarlig politikk å innføre den planlagte passasjeravgiften uten å ta hensyn til de som rammes. Stortinget har i praksis vedtatt at det skal bli dyrere å fly, og konsekvensen blir også at rutetilbudet i Norge kan bli redusert. Dette går nå ut over flytilbudet i Alta, noe vi synes er veldig synd. Det er spesielt uheldig at folk som bor i områder der fly er eneste transportalternativ skal rammes av dyrere flybilletter og et dårligere tilbud.
Han påpeker dessuten et paradoks:
– Avgiften har ingen miljøeffekt. For flyene vil fortsatt fly – bare ikke i Norge.
– Ikke bra
Avgiften var det Venstre som kjempet fram under budsjettforhandlingene. Nyslått Venstre-leder Leif Wasskog kjente ikke til Norwegian-kuttet da vi ringte. Men han legger ikke skjul på at han er skuffet:
– Dette var ikke bra. Finnmark Venstre har også gjort det klart at vi er uenige i en generell flyseteavgift. Tanken bak var at avgiften skulle få flere til å velge tog og andre miljøvennlige alternativer, her i Finnmark har vi ikke reelle alternativer til fly når vi skal reise sørover. Så i våre øyne burde flyseteavgiften vært fjernet eller endret, sier Wasskog.
– Det var i alle fall ikke intensjonen at vi skulle få slike kutt, med svekkelse i konkurransen som resultat, samtidig som flybillettene blir dyrere for et næringsliv og privatpersoner som ikke har reelle alternative reisemåter.
Du kan fly til Alta for under 600 kroner én vei
Kan få motsatt effekt
Wasskog påpeker at det ligger et paradoks i at Norwegian kutter grunnet en miljøavgift:
– Vi vet at Norwegian har de nyeste og mest miljøvennlige flyene. Om de kutter og andre aktører øker, så blir det i sum en økt forurensning. For vi har ikke muligheten til å velge mindre forurensende alternativ. Og med utgangspunkt i dette blir flyseteavgiften intet annet enn en vanlig avgift, oppå alle andre avgifter.
– Finnmark Venstre synes det er greit med avgifter som har en reell virkning. En flyseteavgift i Nord-Norge vil ikke få noen effekt, annet enn å gå utover økonomien til næringsliv og privatpersoner. Det var ikke intensjonen med flyseteavgiften, sier Wasskog.
– Hvordan kunne man gjort dette annerledes?
– Man kunne fint hatt regionale avgifter. For eksempel kunne dette vært en avgift som ble lagt på flyvninger i det sentrale østlandsområdet, der man kan påvirke folk til å velge tog i stedet.
– Burde belønnet innføring av nye fly
Kommunikasjonssjef Sandaker-Nielsen i Norwegian registrerer uttalelsene til Finnmark Venstre, og sier seg langt på vei enig i miljøkritikken mot avgiften:
– Norwegian er i likhet med Finnmark Venstre opptatt av å redusere miljøutslippene. Det aller viktigste tiltaket her er nye fly med lavere utslipp. Norwegian har blant de nyeste flyflåtene i verden, med en gjennomsnittsalder på 3,6 år. Vi mener myndighetene heller burde innføre incentivordninger som faktisk belønner selskaper som investerer i ny, mer miljøvennlig teknologi, sier han til Altaposten.