.jpg) |
| Svakeste trafikkøkningen i Europa på over ti år 📷 illustrasjonsfoto |
Europas flyplasser opplevde vekst i sommer, men juli ga den svakeste trafikkøkningen på over ti år – en påminnelse om at det ikke har vært en helt problemfri høysesong.
annonse
Kort oppsummert
- Passasjertrafikken i Europa økte 3,1 prosent i juli,
- men juli ga den svakeste vekstraten på over ti år.
- Internasjonale reiser dro opp, mens innenlandsmarkedet sto stille.
- Små og mellomstore flyplasser vokser raskest, men ligger fortsatt bak 2019-nivået.
Ny data fra ACI Europe, organisasjonen for europeiske flyplasser, viser at passasjertrafikken i juli økte med 3,1 prosent sammenliknet med juli 2024. Selv om det er en økning, er dette blant de svakeste juli-vekstratene på over et tiår, og ligger under gjennomsnittet for juli-måneder før COVID-19-pandemien.
All vekst kommer fra internasjonale flyvninger, som økte med 3,7 prosent. Innenriksrelatert trafikk holdt seg i stor grad flat, med en beskjeden økning på 0,7 prosent. Det betyr at det meste av etterspørselen kommer fra reiser over landegrensene, mens innenlandsmarkedet ikke bidro vesentlig til økningen.
Sammenliknet med juli 2019, altså før pandemien, ligger total passasjertrafikk nå om lag fem prosent høyere. Selv om veksten i seg selv er svak, er nivået dermed over det som var normalen for et tiår siden.
Det er store variasjoner mellom land og regioner. I EU+-området, som omfatter EU, EØS, Sveits og Storbritannia, økte trafikken med 2,8 prosent, mens landene utenfor denne gruppen hadde en høyere vekst på 4,7 prosent.
Les også: Flere streiker i Europa i september - kan gi reisekaos
Blant enkeltlandene var det særlig Polen med 13,9 prosent, Slovenia med 12,2 prosent, Kypros med 10,1 prosent og Moldova med hele 45 prosent som trakk opp snittet. Samtidig hadde enkelte land en tydelig tilbakegang, som Latvia og Estland med om lag seks prosent nedgang hver, Island med 2,9 prosent tilbakegang og Østerrike som holdt seg omtrent på null.
Ser man på flyplassene etter størrelse, økte de aller største med rundt 2,7 prosent. Istanbul Sabiha Gökçen var den raskest voksende blant dem med hele 14,9 prosent. Også flyplasser som Milano Malpensa, Dublin og Warszawa rapporterte solide tall. Mellomstore og små flyplasser hadde sterkere vekst enn gjennomsnittet, spesielt de som drar nytte av lavpristrafikk og feriereiser. Likevel har de minste flyplassene ennå ikke gjenopprettet alle sine passasjertall fra før pandemien og ligger fortsatt over 20 prosent bak.
Frakttrafikken gikk tilbake med 1,5 prosent i Europa. Innen EU+ var nedgangen rundt to prosent, mens landene utenfor hadde en svak vekst på 2,1 prosent. Totalt sett ligger likevel frakten over nivåene fra 2019, med en økning på over ti prosent sammenliknet med den gangen. Flybevegelsene, altså antall avganger og ankomster, steg med 2,9 prosent sammenliknet med juli året før.
Vi bruker KI i skriveprosessen, artikkelen kontrolleres av redaksjonen før publisering
Ser man på flyplassene etter størrelse, økte de aller største med rundt 2,7 prosent. Istanbul Sabiha Gökçen var den raskest voksende blant dem med hele 14,9 prosent. Også flyplasser som Milano Malpensa, Dublin og Warszawa rapporterte solide tall. Mellomstore og små flyplasser hadde sterkere vekst enn gjennomsnittet, spesielt de som drar nytte av lavpristrafikk og feriereiser. Likevel har de minste flyplassene ennå ikke gjenopprettet alle sine passasjertall fra før pandemien og ligger fortsatt over 20 prosent bak.
Frakttrafikken gikk tilbake med 1,5 prosent i Europa. Innen EU+ var nedgangen rundt to prosent, mens landene utenfor hadde en svak vekst på 2,1 prosent. Totalt sett ligger likevel frakten over nivåene fra 2019, med en økning på over ti prosent sammenliknet med den gangen. Flybevegelsene, altså antall avganger og ankomster, steg med 2,9 prosent sammenliknet med juli året før.
Vi bruker KI i skriveprosessen, artikkelen kontrolleres av redaksjonen før publisering