.jpg) |
| airBaltic arbeider med å få på plass en mer langsiktig finansiering 📷 airBaltic/ facebook |
airBaltic får utsatt tilbakebetalingen av et statlig lån. Samtidig åpner Latvia for å investere ytterligere 30 millioner euro – men pengene kommer med betingelser.
Saken oppsummert
- Latvia åpner for å investere ytterligere 30 millioner euro i airBaltic, men private investorer må delta på samme vilkår.
- Flyselskapet får samtidig mer tid til å betale tilbake et statlig lån på 30 millioner euro, mens arbeidet med ny finansiering fortsetter.
- airBaltic har redusert flyflåten og kutter kostnader, men de norske rutene består foreløpig som planlagt.
Denne oppsummeringen er KI-assistert og kvalitetssikret før publisering.
Det økonomiske presset på airBaltic fortsetter. Nå er den latviske staten villig til å bidra med ytterligere finansiering, samtidig som flyselskapet får mer tid til å betale tilbake et statlig lån som snart forfaller.
Latvias regjering ga fredag sin prinsipielle støtte til å investere inntil 30 millioner euro i nye obligasjoner fra airBaltic. Samtidig foreslås tilbakebetalingen av et eksisterende statslån på 30 millioner euro utsatt fra slutten av august til 31. desember.
Dermed slipper flyselskapet å finne 30 millioner euro til tilbakebetaling i løpet av de neste ukene. Men beslutningen betyr ikke at airBaltic uten videre får ytterligere 30 millioner euro fra staten.
Private investorer må være med
En viktig betingelse er at staten ikke skal stå alene om den nye finansieringen. Investeringen skal skje sammen med private investorer og på de samme vilkårene.
airBaltic må dermed lykkes med å hente privat kapital dersom staten skal delta i den nye finansieringsrunden.
Regjeringens beslutning må dessuten godkjennes av det latviske parlamentet før den kan gjennomføres.
Deler av gjelden staten allerede har finansiert kan også bli omgjort til aksjer. Det kan redusere airBaltics behov for å betale tilbake penger kontant, men vil samtidig kunne øke statens direkte økonomiske engasjement i selskapet.
Må få kontroll på økonomien
Den nye finansieringen kommer etter en periode med betydelig økonomisk press. airBaltic arbeider med en omfattende restrukturering, der målet er å redusere kostnader, sikre tilstrekkelig likviditet og få på plass en mer langsiktig finansiering.
Selskapet må også tilpasse virksomheten til en mindre flåte. Planen innebærer at antallet Airbus A220-300 skal reduseres betydelig fram mot utgangen av året.
Latviske myndigheter har samtidig krevd en ny forretningsplan som tar hensyn til selskapets økonomiske situasjon og endrede markedsforhold.
De nye pengene må derfor først og fremst betraktes som brofinansiering. De kjøper airBaltic mer tid, men løser ikke alene selskapets langsiktige kapitalbehov.
Latvias finanspolitiske råd har tidligere anslått at flyselskapet kan ha behov for mellom 100 og 150 millioner euro for å sikre driften gjennom den kommende vintersesongen.
Oslorutene består
Kuttene i airBaltics samlede virksomhet har så langt ikke ført til at forbindelsen mellom Oslo og Riga er tatt ut av vinterprogrammet. Ruten ligger fortsatt ute for salg gjennom vinteren 2026/27 og videre inn i neste sommerprogram. Antall avganger varierer gjennom året, slik det normalt gjør mellom sommer- og vintersesongen.
Direkteruten mellom Oslo og Tallinn er derimot ikke planlagt som helårsrute gjennom kommende vinter. Den ligger ute for salg igjen fra april 2027.
Også airBaltics rute mellom Torp og Gran Canaria består gjennom vinteren. Dermed er det foreløpig ingen tegn til at den økonomiske snuoperasjonen fører til ytterligere rutekutt i Norge.
Les også
airBaltic setter lønnsomhet foran vekst
