Den som har kjøpt en lavprisbillett som ikke blir brukt, har rett på avgiftene tilbake.Men for å få tilbake avgiftene – som ofte utgjør en stor del av billettprisen – må en kjenne rettighetene sine.
Alle de viktigste flyselskapene i Norge har rutiner for tilbakebetaling av avgifter til den som har kjøpt billett, men ikke reiser. Det holder med en telefon eller en e-post til selskapet, så kommer avgiftspengene som selskapet skulle ha betalt inn til myndighetene tilbake til kunden. Men den som ikke foretar seg noe, går glipp av pengene. Da beholder flyselskapet dem.
- Jeg mener prinsipielt at flyselskapene burde ha et ansvar for å betale tilbake avgifter automatisk, sier stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H).
For snart to år siden stilte han spørsmål til samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) om departementet ville pålegge flyselskapene automatisk tilbakebetaling. Statsråden svarte at det var vanskelig å pålegge dem dette.
– Jeg savner en begrunnelse for hvorfor det er vanskelig, men i alle fall burde selskapene pålegges å gi god informasjon om kundenes rettigheter og hvordan de skal få tilbake pengene, sier Hansen til NTB.
Den som vil ha tilbake avgifter hos Norwegian kan sende en e-post med referansenummeret på billetten til selskapet. Pengene kommer tilbake til kortet som ble brukt ved betaling. Sterling praktiserer samme system, men tar et gebyr på 50 danske kroner.
Hos SAS må en ringe og gi beskjed, og deretter går det automatisk. Verken SAS eller Norwegian forlanger gebyr, det gjør derimot Ryanair som nylig vant en sak mot Markedsrådet om retten til å ta et slikt gebyr. Retten fastslo at selskapet kunne kreve et gebyr som dekker utgiftene til refusjon. Ryanair har et gebyr på 10 euro, ca. 80 kroner.
Selskapene har ikke tall for hvor mange billetter som ikke brukes eller hvor mange kunder som ikke krever pengene tilbake.
I Ryanair-saken uttalte Oslo tingrett at selskapet tjente 145 millioner kroner på dette. Det gjaldt ikke bare selskapets flyginger i Norge.
– Antallet ubrukte billetter gikk ned da vi innførte muligheten til å endre reisen, opplyser informasjonsdirektør Anne Grete Ellingsen i Norwegian.
– Kundene velger å endre billetten i stedet for å kjøpe en ny, og dette har gitt en betydelig nedgang i antall refusjoner, sier hun.
Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS sier at selskapet har en del henvendelser om tilbakebetaling. Men en stor del av billettene som kjøpes hos SAS er fleksible, og kunder som ikke reiser får tilbake hele billettprisen.
– Trolig er avgiftsrefusjon mer aktuelt i lavprisselskapene der avgiftene utgjør en stor del av billettprisen, sier han.
-Vi har ingen tall for hvor mange flypassasjerer som ikke kjenner rettighetene sine til å få tilbakebetalt flyplassavgifter. Men vi antar at det er et ganske betydelig antall, sier seksjonssjef Jo Gjedrem hos Forbrukerombudet.
Han opplyser at Forbrukerombudet ikke vil gå videre med Ryanair-saken etter at selskapet fikk rett til å ta gebyr ved tilbakebetaling.
– Men i samarbeid med tilsvarende forbrukerorganer i flere europeiske land vil vi se nærmere på hvordan flyselskapene gir opplysninger om skatter og avgifter, sier Gjedrem.
Flyavgifter:
- En del av prisen på flybilletten er lufthavnavgifter. Hvis en billett ikke blir brukt, har kunden rett på refusjon av disse avgiftene. Avgiftene utgjør normalt 100 – 300 kroner på en flyreise.
- Alle selskaper refunderer avgiftene, men kunden må selv be om det per e-mail eller telefon.
Hvis ikke kunden ber om det, beholder flyselskapet pengene. - Norwegian og SAS refunderer alle avgifter, Sterling og Ryanair tar et gebyr for å gjøre det.
- Refusjon er spesielt aktuelt ved kjøp av billigbilletter der avgiftene utgjør en stor del av prisen. Ved fullprisbilletter er kunden sikret refusjon.
- Ved sykdom vil forsikringen dekke billetten.