Underskudd for 39 av 45 flyplasser


Illustrasjonsfoto fra Røros flyplass (Osloairports.com)
De 39 norske flyplassene som går med underskudd, finansieres av de fire største. - Det er sånn flyplassnettet skal fungere, sier statssekretær Geir Pollestad (Sp). Statsselskapet Avinor som eier og driver norske flyplasser går med pene overskudd, men de fleste flyplassene leverer langt fra gode resultater.




- Overskuddet fra de fire største flyplassene går med på å dekke tap og drifte de 39 lufthavnene som går med underskudd, sier statssekretær Geir Pollestad (Sp) i Samferdselsdepartementet.
annonse


Pollestad sier hele den norske flystrukturen bygger på samfinansiering av flyplassene i landet. Slik håper han det vil fortsette å være.

- Vi betrakter ikke flyplassene som enkeltflyplasser. Vi ser på dem som et nett, hvor det er lagt opp til at det skal være overføringer fra de lønnsomme til ulønnsomme. Som samfunn tjener vi på å ha et godt flytilbud i hele landet, ikke bare der det bor flest mennesker, sier han til Nationen

Alle har rett på flyplass
Pollestad sier målet med de minste flyplassene aldri har vært at de skal gå rundt av seg selv. Han påpeker at alle de små lufthavnene er med på å øke trafikken og dermed overskuddet på de store.

- De små flyplassene er viktig for de store, sånn som Gardermoen. Passasjerene fra Fagernes eller Førde blir matet inn på de store lufthavnenes nett og skaper igjen mer trafikk derfra, sier han.

Pollestad sier det er helt uaktuelt for regjeringen å legge ned flyplasser der trafikkgrunnlaget er lite bare fordi lufthavnene har et negativt driftsresultat.

- Selv om trafikkmengden på en del av flyplassene er begrenset så mener vi det er viktig å beholde flyplasser der folk bor og der det er næringsliv. Mange flyplasser vil aldri klare å finansiere seg selv. men det er ikke mindre viktig for dem som bor i usentrale strøk å ha flymuligheter enn de som bor i sentrale strøk av den grunn, sier han.

Viktig samfunnsoppdrag
Pollestad får støtte av stabssjef Eigil Olsen i Avinor.

- Når det gjelder lønnsomheten av en flyplass, kan vi ikke utelukkende se på det bedriftsøkonomisk resultatet. Det er flyplassenes samfunnsoppdrag som gjør at de ligger der de ligger og er i drift selv om de økonomisk ikke lønner seg, sier han.

Olsen har ingen tro på nedleggelse av de mest ulønnsomme flyplassene med det første.

- Så lenge vi har ordningen vi har i dag med samfinansiering i Avinor, og så lenge trafikken holder seg oppe på de store lufthavnene, er de små lufthavnene nokså trygge, sier han.
Olsen legger til at han ikke har noen klare meninger om hvordan flyplasstrukturen i Norge burde være.

- Det er det opp til politikerne å bestemme, sier han.

For mange flyplasser
Forsker Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk institutt har vært med på å lage flere utredninger for Avinor. I motsetning til Olsen har han klare meninger om at flyplasstrukturen i Norge burde endres.

- Jeg mener det er for mange små flyplasser. Det burde gjennomføres en rasjonalisering av strukturen slik det har blitt gjort på Helgeland og i Lofoten og flere andre steder, sier han.

Thune-Larsen sier flyplassenes framtid bør vurderes etter nytten for lokalsamfunnet satt opp mot kostnaden av å drive lufthavnene.

- Alternativene uten kan være håpløse, så det kan derfor alt i alt være bedre å ha flyplass enn ikke å ha det selv om den er ulønnsom. Men når to flyplasser ligger nært hverandre og er veldig dyre å drive bør en kanskje vurdere å legge ned en av dem, sier han.

Røros lufthavn har doblet trafikkgrunnlaget på tre år

For tre år siden tapte Røros lufthavn opp mot 2400 kroner per passasjer. ?I fjor var tapet halvert. Tapet i år blir trolig mindre.

Selv om Røros lufthavn er en av de 39 lufthavnene i Norge som taper penger, blir underskuddene stadig mindre.

- Vi har hatt en dobling av trafikkgrunnlaget de siste tre årene. For tre år siden var tapet på 2400 kroner per passasjer, i fjor var det på 1224 kroner per reisende, sier Stig Moen, Lufthavnsjef i Avinor.

Røros lufthavn var i 2011 blant de ti flyplassene som taper mer enn 1000 kroner per passasjer. Om passasjertallene fortsetter å stige som nå, kan de være ute av ti på bunn-listen i løpet av kort tid.

- Utviklingen her på lufthavna er veldig god. Siden oktober i fjor har vi hatt en økning på utenlands­trafikken på åtte prosent, sier Moen.

Kostnadene konstante
Moen forklarer at økningen i flypassasjerer de siste årene har mye å si på kostnadene i snitt per passasjer, siden flyplassene opererer med relativt faste driftskostnader.

- Vi har de samme rundt 20 millionene i driftskostnader som for tre år siden. Det er klart det blir mindre kostnader per passasjer når passasjerantallet går fra rundt 8000 til over 17.000 på kort tid, sier han.

En av faktorene som har bidratt til å øke trafikken på Røros lufthavn er endrede rutetider.

- Det er hovedsakelig ruteflypassasjerer som har økt over Røros det siste året. Vi har klart å endre rutetidene for å tilpasse markedet mye bedre enn tidligere, sier han.

Stadig flere av rutene til og fra Røros går nå på tider som passer næringslivet godt.

Viktig for næringslivet
I år er det beregnet at det vil reise 17.300 passasjerer til og fra flyplassen på Røros. Flesteparten av de reiser i forbindelse med jobb. Moen sier flytilbudet betyr ekstremt mye for næringslivet på Røros.

— Flyplassen her betyr mye for lokalisering av lokalt næringsliv. Uten noen flyforbindelse ville det blitt vanskelig for næringslivet som er avhengig av å raskt og effektivt komme seg inn til sentrale strøk. Flyplassen gjør det også enklere for næringslivet å kunne få besøk av kunder og mulige investorer, sier Moen.

rss feedemailskriv ut
annonse | budget


www.osloairports.com | luftfart- og reiselivsnyheter | 2007 - 2020
uten kommersiell tilknytning til Oslos lufthavner

om oss   kontakt oss   facebook   twitter   instagram   nyhetsbrev   nettsidekart