-->

21. juni 2013

EU etterforsker SAS-redning


ESA etterforsker SAS
EU-kommisjonen og EFTAS overvåkingsorgan ESA mistenker at den norske, svenske og danske statlige hjelpen til SAS i fjor høst kan være skjult og ulovlig statsstøtte.








SAS var på konkursens rand i fjor høst da selskapets bankforbindelser ikke ville fornye en kassekreditt som forfalt i år.


Fikk lån etter kutt
Etter uker med forhandlinger om omfattende kutt i de flyvende SAS-ansattes godtgjørelser og en ny innsparingsplan fikk SAS likevel tilsagn om en kassekreditt på 3,5 milliarder svenske kroner, skriver e24.no.
Halvparten ble stilt til rådighet av Sverige, Danmark og Norge i forhold til deres eierandeler.
Resten ble stilt til rådighet av Wallenberg-sfæren og bankene.

ESA åpner sak for å nærmere vurdere om den nye kassekreditten er gitt på markedsvilkår. ESA vil i den forbindelse undersøke hvorvidt bankenes deltagelse i den nye ordningen var påvirket av at de allerede var finansielt eksponert mot SAS gjennom den forrige kassekreditten, og av det forhold at de statlige aksjonærene selv aksepterte å bidra ved kredittstillelsen, heter det i en pressemelding fra ESA.

Kommisjonen peker i sin pressemelding på det faktum at de private bankene fikk halvert deres finansielle eksponering mot SAS som følge av at statene gikk inn som nye långivere.

- Uavklarte spørsmål
ESA mener også at det i dag fortsatt er uavklarte spørsmål i forhold til forutsetningene for forretningsplanen SAS la frem i fjor høst og som utløste de statlige bidragene i lånefinansieringen av selskapet.

Ifølge pressemeldingen fra ESA og EU-kommisjonen vil de nå be om ytterligere informasjon fra myndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

- SAS er blitt gjort kjent med EUs beslutning om å gjennomføre en formell undersøkelse av de svenske og danske staters deltagelse i kreditfasiliteten til SAS, sier kommunikasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.

- Omfanget av kreditfasiliteten på 3,5 milliarder svenske kroner er siden november minsket og lyder per 30. april på 2,7 milliarder som et resultat av at SAS leverer på initiativer innenfor strategiplanen 4XNG, samt at salget av WF ytterligere nå har redusert denne til to milliarder. Dette har dermed forsterket selskapets likviditet, sier Johanssen.

- Ubrukt kreditt
- Kreditfasiliteten er fortsatt en del av SAS’ finansielle beredskap, men SAS har ikke hatt behov for å benytte seg av denne kreditten. Undersøkelsen som EU foretar er i tråd med normale prosedyrer, og så lenge dette pågår, har SAS ingen ytterligere kommentarer til den. Spørsmål utover dette må rettes til selskapets eiere, avslutter Johansen, overfor e24.no.

- Vi tar beslutningen om å åpne sak til etterretning. Vårt standpunkt har hele tiden vært at statenes deltakelse i kredittfasiliteten ikke utgjør ulovlig statsstøtte. Det er en oppfatning vi deler med den svenske og danske stat, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i en pressemelding.

- Vår deltakelse er en kommersiell beslutning tilsvarende som en vanlig, privat investor også ville ha gjort i en lignende situasjon. Kredittfasiliteten har strenge, markedsmessige betingelser, og statene deltar på samme vilkår som bankene.
- Det er viktig å huske at dette kun er åpning av sak. Vi vil samarbeide med ESA og legge frem vårt syn på saken, sier Giske.

Sonderte med kommisjonen
I proposisjonen som næringsdepartementet la frem da Stortinget godkjente det norske bidraget står det at det var grunn til å anta at EU-kommisjonen ville se på saken for å vurdere om statenes deltagelse er ulovlig statsstøtte.

«Av tidsmessige grunner har det ikke vært mulig å få en nærmere forhåndsvurdering av saken,» heter det i proposisjonen.

Departementet skriver imidlertid at de tre statene underveis i forhandlingene hadde uformell kontakt med EU-kommisjonen og ESA.

Ifølge departementet ble det ikke gitt noen forhåndsvurderingen av saken, men sagt at «vurderingen av om statenes deltagelse i trekkfasiliteten er skjedd på markedsmessige vilkår forutsetter en grundigere analyse av selskapets vanskelige økonomiske stilling over flere år».

- Rasjonelt
Regjeringen mente i fjor høst at statenes deltagelse i kassekredittlånet skjedde på markedsmessige vilkår og at det derfor ikke var å regne som statsstøtte.

«Regjeringen mener at deltagelse i trekkfasiliteten skjer på markedsmessige vilkår og at en privat, rasjonell markedsaktør ville ha handlet på tilsvarende måte i en tilsvarende situasjon som staten befinner seg i,» het det i proposisjonen.


www.osloairports.com | luftfart- og reiselivsnyheter | 2007 - 2024
Uten kommersiell tilknytning til Oslo og Torp lufthavner
Enkelte artikler er laget med hjelp av KI,
og etterarbeidet av redaksjonen
om oss   nettsidekart